11 av 25 unnagjort!

Tiden flyr avgårde og de "uendelig lange" fem ukene med stråling, er allerede snart halvveis!!

Det har blitt en ny hverdag, med et viktig møte på Radiumen hver dag. Selve strålebehandlingen tar 10-15 minutter, og kjennes ut akkurat som man tar et røntgenbilde! Det er fascinerende hvordan man gjennomgår strålebehandling og ikke merker noe fysisk på kroppen!! Jeg møter til avtalt tid, som stort sett er på morningen, alt fra 8.00-11.00 (da slipper jeg trafikk hjem)! De roper meg inn, på forhånd har jeg blitt "målt opp" og tegnet på, så da er det bare å justere meg på plass på mm, og sette i gang. Sykepleierne forlater rommet, jeg ligger i en maskin med armene over hodet og deretter starter det en form for durelyd. En maskin sirkulerer rundt meg på 4 punkter, og etter 10 min- ferdig! Ikke ser jeg noe og ikke kjenner jeg noe, kun lyd, og noen ganger har de satt på litt avspenningsmusikk (SPA musikk) ;)

Etter å ha fordøyd en del av hva jeg har vært igjennom den siste tiden, og følelsen av å kjenne på at kroppen min begynner å bli "min igjen", har jeg vel også innsett at det har nok vært noe tøffere for kroppen min enn hva jeg kanskje har vært klar over selv! Det er noe med det, når man står midt oppe i det! Jeg er glad for at jeg har klart å føle meg "så bra" underveis og har hatt fokus på dette, men å være så tøff i trynet og kalle det for en tøff omgangssyke er vel å ta litt i! Det er først nå, når jeg VIRKELIG, begynner å føle meg mer som meg selv igjen at jeg innser hva kroppen min har vært utsatt for! Bare det å se på bilder av meg selv gjør meg litt skremt, det har ligget et slør over meg som har tatt vekk farge, energi og liv i øynene... MEN, hodet mitt har ingen klart å gjøre noe med, selv ikke cellegiften og det er derfor jeg har kommet meg så godt gjennom dette!! Hodet og støtte, all støtte fra familie og venner, det har betydd ubeskrivelig mye! Og på denne veien er det spesielt tre som har vært med meg i tykt og tynt.. Bell såklart, uviten om all glede og energi hun har gitt meg på veien, mamma, som har flyttet inn til meg og pleiet meg som et hjelpeløst barn <3 OG Anne Marie...

Jeg kan ikke engang begynne å skrive dette uten at tårene mine fyller øynene mine, den jenta er rett og slett enestående i det jeg vil kalle å være handlekraftig! Vi er omsorgsfulle, og vi verner om hverandre, men det er ikke alltid så lett å gjøre noe/handle i situasjoner der mennesker er svake, triste eller opplever tap! DET GJØR Anne Marie! Uansett hva det er, så er hun der, hun bryr seg og hun handler der andre, meg selv hvertfall, kanskje ville vært usikker på hva man skal si eller er redd for å bry seg.. Jeg kan med hånden godt plassert på hjertet si, at om/når man opplever noe vondt, trist, vanskelig, er det MEGET godt med de som bryr seg, og da mener jeg bryr seg med å handle. Dvs ringe, fysisk snakke med deg eller bare holde deg i hånden. Misforstå meg rett, jeg er ubeskrivelig takknemlig for en og hver av dere som jeg har hatt og har rundt meg, og det er fantastisk mange som har gitt meg en enorm støtte og hjelp på veien, spesielt familien og nære venner <3 men Anne Marie, du er unik på denne handlekraftige omsorgen du har for dine kjære!! Jeg er uendelig glad i deg og familien din, det vet du, og den støtten du har gitt meg på denne veien oppover denne kraftige motbakken, det har gjort meg ti ganger sterkere!! Du har banket inn realiteten om jeg har begynt å sveve, tørket spyet mitt, holdt meg i hånden under cellegift, ventet i ekstremt mange timer på diverse sykehus og ligget ved siden av meg i sykesengen når timene ble lange, løpt med meg, gått med meg, trent meg, og coachet meg! Du har vært der hele tiden, uansett tilstand og uansett utfall, og jeg klarer ikke sette ord på min takknemlighet, for det betyr mer enn du aner<3 Livet er fullt av overraskelser, oppturer og nedturer, ikke vær redd- nedturer gjør deg sterkere!!! Jeg er ikke redd for noenting jeg nå, bring it on!! Men en ting er sikkert, en partner, venn, venninne, familie osv, noen å dele det med, som tør å utfordre deg og være ærlig- det gjør det ennå letter å håndtere nedturene! Snakk om det, vær ærlig om det og sist men ikke minst- FYSISK AKTIVITET, det er det som sørger for å holde hodet på rett plass!! Find your partner In crime! <3

Det er to dager til jeg fyller 34!! Jeg har invitert til lag og jeg gleder meg enormt til å servere en 3-4 retters, tilberedt med hjelp av mamma såklart, og stua full av mine herlige jenter<3 Det er på tide å legge dette kapittelet bak seg, kreften er borte, jeg er FRISK, og tårene triller i dette øyeblikk, for det har nesten ikke gått opp for meg før nå! Jeg har 14 strålebehandlinger igjen, etter det skal jeg ha litt fri og kjenne på kroppen, for deretter å komme meg fortest mulig i jobb igjen!

Dette vil nok bli siste blogginnlegg for denne gang, Løper for Livet lever videre på Facebook siden vår, med positivt fokus på å ta løpeskoene fatt for egen helsehevinst! Selv starter jeg et nytt kapittel og uansett hva fremtiden måtte bringe, gleder jeg meg! Jeg har fått en ny start, lært ufattelig mye og blitt en god dose sterke! Kanskje et litt annet fokus her i livet og en nevneverdig viktig ting; det er viktig å gjøre det som gjør deg glad! Så danseskoene mine vil ikke stå så lenge på hylla lenger ;)

Takk til alle dere som har fulgt meg og støttet meg, denne veien hadde ikke vært det samme uten dere <3 Jeg er dypt smigret og takknemlig! Jeg ER virkelig ei heldig jente <3

~Lillann


Strålingen går rett og slett strålende når verdens skjønneste tantebarn og søster følger meg på veien <3 <3 <3

En fantastisk følelse!!!

Å kunne tre på seg danseskoene, danse en hel kveld og bevege kroppen til latinske salsarytmer og samtidig kjenne at kroppen virker, jaaaaaa!!! #denfølelsen !!:)) Kroppen begynner å kjennes som min igjen!! :)) Tusen takk mine kjære salsavenner, det er en fantastisk følelse å "komme hjem igjen" og dere har alltid åpne armer <3 Takk for dansen Jazzy, you know I love Marc Anthony;))

-Funfact er at jeg nå har ny sveis, dvs, håret mitt har begynt å vokse såpass at jeg kjører army looken;)) Det ble aldri noe problem med hår i øynene under spins, konge dansesveis!! :D

Det har nå gått 6 uker siden operasjon, tiden flyr utrolig fort!!! Det har gått overraskende bra å "holde seg i ro", dvs jeg har kunnet gå og det har jeg gjort! Helst opp bakker.. men å tråkke på litt ekstra opp unnarennet i slalombakken førte til et lite rop etter elgen på toppen, men ok! Haha! Kroppen sier ifra som jeg har sagt tidligere, når man strekker strikken litt for langt! :P

På tirsdag begynner jeg første strålebehandling, da er det 25 turer t/r Radiumen før jeg kan ta litt sommerferie og deretter forhåpentligvis være klar til å starte på jobb i august!! :)) Jeg gleder meg virkelig til å komme inn i jobb og vanlige rytmer igjen, ikke minst ha timer og trene for å prestere, ikke for å holde meg i livet! Det er ganske så rart å begynne å se slutten på alt sammen også, misforstå meg rett, det er ingenting jeg gleder meg mere til, samtidig har alt gått så utrolig bra OG fort, og det blir rart å ikke være syk lenger. Mest rart er det fordi jeg aldri har følt meg alvorlig syk!!! Klart, når man spyr og har mer enn nok med å krøkes seg ut i stua er man ikke spesielt høy i hatten, men sånn er man jammen når man har omgangssyke også! Så foruten x antall sykehusbesøk, har dette vært som en real lang omgangssyke!

Det hadde ikke gått like lett om det ikke hadde vært for den enorme støtten jeg har hatt rundt meg <3 En enormt stor takk til alle dere som bryr dere, og ikke minst dere som har begynt å løpe!! Team Pippi er virkelig noe jeg har blitt utrolig stolt av og jeg håper vi bare vil bli flere og flere- flere som ønsker å investere tid i egen helse, for med et rystet grunnlag kan man virkelig takle alt!!!:))

Fortsatt gooood pinsehelg:)) Bell og jeg slikker sol på Bjerkøya!

~Lillann

Ny sveis, ny pupp og ferdig opptegnet, klar for stråling! :))

4 uker i ro.. og fem uker til...

I dag er det nøyaktig fire uker etter operasjon! Sårene gror, mitt nye bryst både føles og ser ganske så bra ut (om jeg får si det selv:P) og jeg kjenner virkelig at kroppen min begynner å føles som min igjen.

Alt har virkelig gått veldig bra så langt, jeg har mottatt positive resultater hele veien og etterkontroll etter operasjon var KUN oppløftende!!:) så da var det vel på tide med en liten nedtur.... Det kan kanskje ikke regnes som nedtur, men som en ekstra sikkerhet, i juni begynner jeg med stråling... Jeg hadde helt ærlig håpet å slippe dette, da resultatene har vært så bra og det har for meg vært mest indikasjoner på at jeg ikke trenger strålebehandling. Men etter en bomtur på Radiumen, nye samtaler mellom kirurger i Drammen, overlege på Radiumen og professor ved Radiumen er det altså bestemt at jeg skal gjennom 25 strålebehandlinger over ca 5 uker. CRAP!! Men OK!!

Jeg bretter på ny opp ermene på skjorta og innstiller meg på en ny runde på Radiumen, denne gangen dog en "lettere" behandling.

Det er noen tanker som går gjennom hodet, og helt ærlig kanskje det jeg frykter mest.. er utmattelse! Strålebehandling har noen bivirkninger, som alt annet av behandling, men akkurat utmattelse er jeg livredd!! Nå som kroppen min endelig begynner å føles som min igjen, energien kommer smygende tilbake og jeg begynner å glede meg til å kunne løpe som før - Løpe for Livet !!#løperforlivet Dog tenker jeg det er viktig å fortsette som før, fortsette med positive tanker og fortsette å tenke at jeg snart er i mål og jeg kan fortsette livet som det var for 7,5 mnd siden! Og FYSIKSK AKTIVITET er stikkordet, det som har holdt meg oppe så langt og det som skal sørge for at jeg kan se fremover med mange aktive og friske år i vente <3

I morgen er det Topptur med DOT, sekken er pakket og skoene klare! Onsdag 28 mai skal jeg tilbake til Radiumen og ha samtaler med leger for klargjøring til strålebehandling! 10 min hver dag, mand-fred, totalt 25 ganger- GREIT!! VI SNAKKES I JULI, DA ER JEG FERDIG!!!!!:)))

Sommeren har kommet og byen koker! Nyt sommeren<3

~Lillann

FULL RESPONS PÅ CELLEGIFT!!

Det var ordene som møtte meg hos møte med kirurgen, 24.4, dagen før operasjon! ... Det var ord som føltes som fløyel i ørene og øynene mine svømte plutselig over, tårene trillet... det var akkurat den tilbakemeldingen jeg har følt på meg at jeg skulle få, men det å faktisk få den!?! FOR EN LETTELSE!!!:))) MR bildene jeg hadde tatt 2 uker tidligere viste seg å være helt fine, og det var en tydelig glad og engasjert kirurg som kunne guide meg gjennom morgendagens operasjon. Det hadde så langt vært en forholdsvis lang torsdag, da innleggelsen var kl 09.00, mye venting og prøver gjennom dagen, så følelsen jeg hadde da jeg kunne løpe tilbake til venterommet på sykehuset kl 15.45 og fortelle den gode nyheten til mine standhaftige følgere, mamma og Anne Marie, DET var sterkt! <3 Det kunne ikke bli en bedre start på en operasjon, og vi satt alle tre og klemte hverandre mens tårene nok en gang kom trillende langs kinnene... Jeg er snart frisk!!!!!!:)))

Selve operasjonen gikk veldig fint, man sovner av narkose og våkner opp igjen noen timer senere med et "skjold" rundt brystene og to dren hengende på høyre side. Denne dagen går forbi, da men er rimelig døsen og jeg med min fantastiske tåleranse for kvalme, kastet opp rød saft så det sprutet over hele dynen etter 20min!!:/ Søndagen, dag 2 etter operasjon var jeg pigg nok til å ta imot besøk på besøksstuen og dagene på sykehus hadde ikke vært like "greit" hadde det ikke vært for mye koselig besøk, og ikke minst min hyggelige romvennine, som etter litt masing på sykepleierne, vi klarte å la seg overtale til at vi kunne dele rom under hele oppholdet. Vi er to jenter i samme situasjon, begge opererte høyre bryst på fredag, jeg har gjennomført cellegift og hun skal starte sin behandling. Vi er alle unike, som jeg har skrevet om før, så lik behandling er ingen selvfølge, men at vi begge var to positive skravleglade jenter, det gjorde hele sykehusoppholdet til en hyggelig og minnesterk opplevelse og er resultat av nye knyttede bånd<3

Nytt møte med kirurgen etter operasjon var først på mandagen 28.4, og jeg fikk på ny gode tilbakemeldinger om en vellykket operasjon, bekreftet at det ikke var spredning til lymfene, negativt svar på gen-testen og et overraskende bra resultat av et nytt bryst jeg kunne hilse på for første gang!;)

I dag er det fredag, vi ble begge sendt hjem tirsdag morgen og dagene mine har jeg nytt på Bjerkøya hjemme hos mamma med Bell<3 Det siste drenet fikk jeg fjernet i dag, det var ekstremt godt da det er greit ubehagelig å ligge som en prest hver natt med en ledning ut av kroppen som henger og dingler på siden med noen ulekre sår og blodrester:// Jeg kansker fortsatt antibiotika og smertestillende, så det er lite smerter og kroppen begynner allerede å venne seg til et nytt fremmedlegeme:))

Det har blitt lite bilder denne gangen, men jeg skal snart oppdatere bloggen med et lite innspill fra påsken, for som jeg ønsket meg da jeg skrev siste blogginnlegg, en topptur med fine folk i Jotunheimen- ble så TIL DE GRADER noe av, med fantastiske folk, knall sol, til tider helt vindstille og et gledeshyl da jeg kom meg opp på Midtre Høgvagltind 2066 moh!!!:D

Ønsker dere alle en nydelig helg!!! Hilsen ei veldig glad jente, som i skrivende stund er fri for kreft, kjenner tendens til nye hårtuster og nærmer seg slutten av en j.. bratt bakke!!:)))))
#shapeupnorge #detnye #loperforlivet #fuckcancer #nomorecancer #livetsmiler #rosasløyfe #brystkreft

~Lillann

Godt overstått cellegift og operasjon er i vente...

Så var det lenge siden siste oppdatering, og noen har kanskje stilt seg spørsmålet; hvorfor jeg ikke har skrevet noe om at jeg er ferdig med cellegift?!? Helt ærlig var det nesten større å vite at det var nest siste, enn når det faktisk var siste, kroppen har fått nok og jeg har møtt litt motstand på veien, men som fra start prøver jeg å angripe og fortsette "som før"..

Etter nest siste kur, ble jeg dårlig og fikk feber. Feber er det viktigste å ta hensyn til under cellegiftbdhandling, når den 38 er det rett inn på sykehuset! Onsdag etter nest siste cellegiftkur følte jeg meg dårlig, ikke rart iom jeg hadde hatt syke folk rundt meg en lengre periode, og synes det hadde gått oveirraskende bra tross en svekket kropp, men da kjente jeg feberfølelsen kom! Jeg fant frem tempen og forberedte meg på en mulig hurtig-transport til sykehuset. Tempen steg og den nådde ganske raskt 38,1... Men til forskjell fra forrige gang jeg fikk feber og ble lagt inn på isolat, følte jeg at kroppen min hadde noe å bekjempe med, jeg følte meg sterkere syk! Jeg bestemte meg for å avvente litt, hadde folk rundt meg som var beredt til å kjøre meg i tilfelle det gikk fort opp og målte tempen ofte. Og helt korrekt, kroppen hadde mer motstand og klarte selv å ta knekken på feberen!:)) Taxol-kuren, som jeg da gikk på, går mer utover de røde blodlegemene (blodsirkulasjonen) og blodplatene, og ikke de hvite blodlegemene (immunforsvaret), derfor hadde jeg flere soldater som man kan se det som og jeg/vi vant krigen!!;)

Under siste samtale med legen, før siste cellegiftkur var det synlig på blodprøvene at jeg hadde vært dårlig og jeg måtte innrømme, for første gang, til legen at jeg ikke hadde vært i så god form og at jeg hadde måtte ta det veldig rolig.. Heldigvis var prøvene gode nok til at jeg kunne få min siste kur, og jeg kunne se frem mot min siste (man)dag i min "nye jobb"!

Dagene har gått og ukene har gått, jeg er nå midt mellom endt cellegift-helvete (som har gått så utrolig mye bedre enn hva jeg noensinne kunne forvente, og det har på ingen måter vært et helvete, men jeg liker å kalle det cellegift-helvete allikevel!!;)) og operasjon. Det har vært litt tøft å måtte innrømme det, men kroppen min har virkelig begynt å kjenne 24 uker med gift og de to siste ukene av cellegiftkurene har vært litt ugreie.. Jeg har merket feberen, eller at jeg ble svekket av sykdom, og deretter har bivirkningene begynt å ta meg litt igjen på slutten. Kroppen gjør rett og slett litt vondt, musklene får noen nykk av en følelse som er vanskelig å beskrive, musklene er vonde og ømme. Fingertuppene mine er ekstremt følsomme, da dårlig blodsirkulasjon fører til pitring i fingertupper og føtter og armene mine blir numme. Det føles som jeg har konstant neglsprett i fingertuppene og hetetokter hiver seg over meg! Jeg har måttet trappe kraftig ned og har ikke trent noe de siste ukene. Dog er jeg overbevist om at jeg ikke har kjent på dette før, disse bivirkningene, nettopp fordi jeg har holdt kroppen i fysisk aktivitet og tvunget kroppen til å fungere. Jeg fikk jo beskjed om dette for mange uker siden av legene, så jeg er veldig fornøyd med at det har kommet først nå!!:)) Nå vet jeg at jeg er ferdig, bivirkningene vil avta over tid og som belønning vil jeg vel snart se at håret mitt begynner å vokse igjen!!!:D Så til alle der ute, jeg er veldig glad for å være ferdig med cellegiftkurer, tross litt nedtur de siste to ukene, så har jeg begynt å løfte blikket igjen og se frem mot neste milepæl- operasjon!!

Bak meg de siste ukene har jeg på ny fått oppleve hvor fantastisk flotte, gode og støttende venner og familie jeg har rundt meg <3 I tunge tider er det ikke noe som hjelper og løfter en mer enn denne supporten som de rundt meg viser, TEAM PIPPI har igjen løpt for livet- jeg vil så gjene få vist dere hvor mye dette betyr for meg, men jeg vet faktisk ikke hvordan! Jeg håper jeg sier det til dere og at det er synlig på hele meg<3 akkurat det samme gjelder støtteapparatet rundt, som heier, bærer, åpner dører og lager en helaften ut av en løpsdag- I love u all<3<3<3

Nå er det påske, kroppen føles bedre i form av pust, gikk 2,3 mil på ski i dag #holmvassløpet fra Haglebu til Tempelseter. Pusten føles lettere, nå er det styrken i kroppen og følelser i armer/hender som er utfordringen, men det skal overgås!! Ser ut som jeg så smått kan begynne å trene litt igjen, og forhåpentligvis er kroppen klar for å være med en fin gjeng til Jotunheimen siste helgen i påske, drømmer om en topptur i strålende sol med de!:)) Nå koser jeg meg på hytta sammen med familien, og får masse kvalitetstid med mitt kjæreste tantebarn Sarah<3 I morgen skal vi møte Trine og Lasse, enten med grillings i skibakken med store og små eller en øl på fjellstua;) Gleder meg!!!!:D

God påske, nyt den med de du er glad i<3

~Lillann

Nest siste kur!

Det er nesten litt uvirkelig, i dag er det nest siste gang jeg sitter på Drammen sykehus og venter på å få cellegiftkur. I dag er det altså den 11 av totalt 12 ukeskurer og den nest siste uken av totalt 24 uker med cellegift. 17 oktober 2013 hadde jeg min første kur og det virker nå som evigheter siden, allikevel har det gått utrolig fort og jeg kan begynne å se frem mot operasjon og en tid foran meg som kreftfri!!

Ukene går og dagene går, det er virkelig ikke en eneste dag jeg kjeder meg eller har problemer med å holde motet og rett fokus! Kroppen fungere fortsatt bra, jeg har noe ømme fingertupper og litt ømhet i kroppen til tider, men det er småtteri sett i den store sammenhengen. Selvfølgelig kjenner jeg at kroppen går gjennom noen tøffe tak og sammenlignet med den vanlige meg, er jeg sikkert på 40%, MEN allikevel har jeg forventet å være mye mer sliten og slått ut enn det jeg er og det er det leger og de rundt meg har forberedt meg på. Selv er jeg overbevist om at jeg har så lite andre plager fordi jeg fortsatt trener (løper og yoga) og går mye! Det holder kroppen og hodet oppe, blodsirkulasjonen i gang (som svekkes av denne kuren), appetitten og ikke minst følelsen av å "fungere".

Jeg løper fortsatt, noen dager må jeg gi meg før jeg har nådd 5km, andre kan jeg løpe nesten en mil. Lørdag 5 april er det Holmestrand Halvmaraton og løpesesongen er offisielt i gang! Team PIPPI stiller til start og jeg gleder meg til å stå på startstreken med flere team PIPPI løpere:) Vi løper alle forskjellige distanser, alt fra 5km til halvmaraton, selv skal jeg prøve å løpe 10km, eller hvertfall fullføre!

Støtte og omtanke kommer fortsatt fra dere der ute, og dere skal vite hvor mye det hjelper meg og hvor godt det er med et klapp på skulderen- tusen takk!!!:)

Løpingen går heller ikke av seg selv, det er takket være Maria og Anne Marie ++ at jeg kommer meg rundt den forbanna elva ennå!:)) og Team PIPPI, for en fantastisk spirit!! Om vi har klart å få flere til å løpe og tenke på sin egen helse, er det ikke noe som gleder mer!! :)

Ønsker Odd Erling lykke til med to viktige løp, først i Køvenhavn og senere i NY!! Han løper for Team PIPPI, heeeelt konge!!:))

Nå er nålen snart på plass, og om et par timer har jeg kun 1 kur igjen!! Halleluhjaaaa!!:))))

Ha en fantastisk god uke og løp deg en tur i sola!:)

~Lillann

Danka ut av 85 åringen(e)!

Det er som jeg har skrevet tidligere, å sammenligne meg med gæmlisene sånn formen min er nå! Jeg trenger en rolig morgen, en liten middagshvil midt på dagen, en liten søtsmak til kaffen og forholdsvis tidlig kvelden... Og i dag måtte jeg virkelig se meg slått av 85 års jubilanten og søsknene samt vennene hennes, for de koste seg med kaffe og Cognac og det var alt for tidlig å sitte på hjem når jeg tilbø skyss, Hahaha!!! :)) FANTASTISK tenker jeg bare, og jeg blir så utrolig glad av å se gamle, flotte, glade mennesker som fortsatt er spreke og koser seg! Aller mest er jeg utrolig stolt av mor (farmor), selveste jubilanten som i dag fyller 85år<3 For et godt forbilde og inspirasjon til å stå på og holde seg i form! Jeg er så ufattelig glad i deg mor, som alltid har vært der med åpne armer og som har en stor plass i mitt hjerte. Gratulerer hjertligst med dagen, det er virkelig en fryd å feire deg <3

Tante's lille lykkestjerne Sarah<3, hun tok like godt kvelden på tante's fang i kveld, hardt å feire de gamle :))

I dag startet jeg dagen hos Brystdiagnostisk senter, da jeg hadde time hos kirurgene som skal operere meg! Og jeg har fått dato, 25.4 skal jeg under kniven... Kjenner jeg er veldig spent, for nå har mitt høre bryst kun en drøy måned igjen før det aldri mer blir det samme... Den gode nyheten er at jeg vil få en rekonstruksjon i samme operasjon, dog må brystvorte fjernes:(( Men, jeg fikk se noen bilder av "ferdigstilte" bryster og det så overraskende bra ut! Så jeg er optimistisk! Etter operasjonen vil de også avgjøre om noe evt må gjøres med mitt andre bryst, da det ikke finnes så små innplantater, haha!!:P Men, det er stor sjanse for at operasjonen blir bra, iom de ikke henger!;) Hohoho!!

Det vil også tas en ny avgjørelse i forhold til nødvendigheten av stråling etter endt operasjon OG jeg vil få vite med sikkerhet om det er noe spredning til lymfekjertler! I følge bilder er det ingen spredning, med det vil altsåkynne sies med sikkerhet etter operasjonen. Så nå nærmer jeg meg virkelig nye store vendinger, og ikke minst nærmer det seg slutten av behandling!! Det ser ut som jeg får en fin påske, iom jeg er ferdig med cellegift og venter på operasjon:)) Skarverennet må nok dessverre se seg tapt, men det går jo hvert år så ikke akkurat noen stor sorg:) Helsa først! Det blir nok også noen tøffe uker etter operasjon, da det er en god del større operasjon enn å legge inn større boobs, men det er nok en milepæl som skal beseires!!:)

I morgen skal jeg holde mitt første foredrag om hvordan jeg takler #brystkreft og bruker trening som drivkraft! #løperforlivet Gleder meg og er veldig spent! Mest av alt er jeg rørt og ydmyket over å i det hele tatt bli spurt om å holde et foredrag om dette som tema.

#løperforlivet ! Mye dårlig vær hittil i 2014, men disse blide jentene her, Maria og Anne Marie, kan jeg takke for at jeg kommer meg ut å løper! <3 Fort går det ikke, men vi løper!! love u for it!<3

Det er ikke alltid hodet vil, men vil kroppen - snur hodet fort!:)

God helg!:)

~Lillann


8 ukeskur, bare 4 igjen!!!!!:))

Så sitter jeg på Drammen sykehus igjen og venter på at den åttende ukeskuren skal igangsettes! Hurraaa!!:)

Jeg møtte akkurat Maren i gangen her, hun utdanner seg til kreftsykepleier. Ei fantastisk flott jente, som jeg møtte ved en helt annen anledning i høst, før jeg hadde startet behandling. Det var helt rart da vi snakket om at jeg nå skulle igang med åttende kur og kun har fire igjen, jeg fikk nesten tårer i øynene med tanken på at jeg nærmer meg slutten og at vi satt her i gangen og snakket om hvor fort alt har gått siden vi møttes i høst! Å det er så sant så sant, selv om det ikke alltid føles som enden nærmer seg og noen dager går opp og ned, har hele prosessen tross alt gått utrolig fort og som jeg statig sier; utrolig og overraskende bra!!:)

Hadde jeg visst på forhånd at det går an å være så "oppegående og vanlig" under en kreftbehandling, tror jeg det ville gjort noe med hele forholdet og holdningen min til ordet Kreft! Det er absolutt viktig å understreke at veldig mange er og blir fryktelig syke og svake under behandling, da det dessverre er veldig mange former for kreft og brystkreft, men, jeg synes også det er viktig å få frem hvor bra det kan gå og hvor oppegående man kan være under en kreftbehandling!

Løpingen og treningen, og Bell skal ha mye av æren for at min kropp fortsatt fungerer veldig bra, og ikke minst gjør treningen det godt for hodet! Det er kanskje hodet jeg trener mest for, slik at jeg får følelsen av å rense kroppen, få ny energi, frisk luft og roser i kinnene og se Bell løpe lykkelig rundt bena på meg<3 Legene har sagt at etter kur nr 8 kommer du til å bli sliten, i ordet sliten referer de til utmattelse og noe av det samme som ME. Det er alvorlig og det er flere som sliter med dette i etterkant av behandlingen! Allerede der har legene, som jeg forstår må informere om dette, gjort noe med mitt hode! Da er kroppen min innstilt på at etter kur 8, kommer jeg til å bli sliten!! Men denne kroppen her, som fortsatt trener jevnlig, skal nok klare og motbevise det og! Løpingen gir motivasjon og jeg har et mål, samt at jeg jobber forsiktig mot det store målet i september #montebelloløpet2014 !!!

Men dette målet står jeg ikke alene om å jobbe for! Jeg er så heldig å ha fantastiske mennesker rundt meg, som motiverer, engasjerer og bryr seg og alle viser det på akkurat den måten jeg har ønsker meg aller mest- vi LøperForLivet!! #løperforlivet

Anne Marie, Hanne og Maria som løper med meg (i mitt trege tempo), og andre ganger sørger for at jeg kommer meg ut når jeg ikke klarer motivere meg selv!! Trine som sender meg meldinger om ny pers på sin løperunde og som sammen med Lasse har meldt seg på 5km og 10km på Holmestrand maraton!!! Thomas meldte seg på renn under #teampippi og andre drar på seg Team PIPPI trøya på sykkelritt, Jon Anders og Morten:)) og Siri, Ole, Gumbo og Halvor som deltar og trener med Team PIPPI!!:) Camilla trener som en helt i Oslo med Team PIPPI-spirit og motiverer flere til å være med!!! Dette er en god trend og helt fantastisk hvordan treningsgleden spres og motiverer hverandre!

Lenge leve Team PIPPI og LøperForLivet! Jeg motiveres av dere og jeg håper dere gjør det samme!!:))

Ha en løpeglad uke<3

~Lillann

Fra dagens løpetur med Bell:)) 5,4 km og over 6min på kilometeren...hehe, men jeg LØPER hvertfall!!!;)

Halvveis gjennom ukeskurene

I skrivende stund piper utstyret ved siden av meg og skjette ukeskur (av 12) er nå inntatt. Nå er det siste "skylling" med saltvann før jeg kan ta på meg jakken og dra hjem!:) Da er jeg allerede halvveis og det overrasker meg stadig hvor fort tiden går og hvor bra alt sammen fungerer!!:)

Ida har skrevet en kommentar til meg, der hun spør om hvordan jeg oppdaget brystkreft, om jeg hadde noen plager og hva som fikk meg til å gå til legen. Først vil jeg gjerne takke deg Ida, for at du spør! Jeg ønsker jo å kunne være til hjelp for andre og jeg vet ikke hva og hvordan dere som leser selv tenker. Det er selvfølgelig veldig viktig å ta i betraktning at vi alle er unike, og det finnes veldig mange forskjellige former for kreft og behandling. Norge har et fantastisk apparat av dyktige leger og sykepleiere, skulle det være sånn at du noen gang opplever diagnosen kreft, vil du omgående bli tatt hånd om og det blir skreddersydd en behandling tilpasset deg og din situasjon. Det jeg kan bidra med, er å fortelle min historie og hvordan jeg har det underveis i behandlingen, samtidig håper jeg at det kan bidra til at noen kvinner der ute sjekker brystene sine en gang for mye!:)

HVORDAN JEG OPPDAGET #brystkreft?
Først vil jeg gjerne bemerke, jeg hadde ingen symptomer eller plager før jeg oppdaget kreftkulen. Jeg følte meg helt fin og kroppen min fungererte helt strålende. Jeg jobbet og trente normalt, hadde god appetitt og humøret på topp!:)

Brystene mine er ikke akkurat store, jeg er en 75B og forholdsvis slank, derfor ble det en ganske tydelig kul jeg etterhvert begynte å kjenne akkurat under BH spilen i høyre bryst. Jeg gikk å kjente på den en stund (1-2mnd) og jeg synes den ble tydeligere. Tidligere samme år (2013), hadde jeg hatt vondt på akkurat samme stedet. Legen min konkluderte med at det var BH spilen som kunne ha vært årsak til en bitteliten brist el.l i brystbenet, da det var vondt når jeg klemte/tok på området. Jeg tok røntgen men alt så helt fint ut, dette var mars/april 2013. Vi vet fortsatt ikke om det har noe med hverandre å gjøre, for plagene gikk over og jeg var helt fin frem til sommeren før jeg etterhvert begynte å kjenne en liten kul som kjentes ut som en bevegelig liten ert. Hva som fikk meg til å gå til legen vet jeg ikke helt sikkert, da jeg er sjelden hos lege, men det var noe som sa meg at det kan være greit å sjekke og heller utelukke. Jeg gikk igjen til legen i september 2013 og ble undersøkt. Legen min trodde det kunne være en fettkul eller noe brusk, men hun ville for sikkerhetsskyld sende meg på mammografi. Både legen min og jeg var optimistiske og var rimelig skråsikre på at dette var en fettkul, iom den var hard, rund som en ert og bevegelig. Den var heller ikke vond, men en sjekk av hva det var, det var vi begge helt enige om!.. Og det er jeg i dag veldig glad for, den lille kulen jeg hadde gått å kjent litt på i høyre bryst, viste seg å være kreft tross alt!

16 september 2013 hadde jeg time til mammografi på morningen. Jeg var helt sikker på at dette var fort gjort og at jeg kunne dra rett på jobb etterpå, men denne dagen viste seg å snu opp ned på livet på et blunk og jeg fikk plutselig noe helt annet å forholde meg til fremover. Det er selvfølgelig et sjokk og kanskje den siste beskjeden man vil ha fra en lege, ordet kreft! Jeg skjønte det før jeg fikk det ordrett fra legene, for når man bli geleidet inn på et lite rom av to mennesker i hvit frakk og med kleenex på bordet, da skjønner man at det er noe alvorlig på gang... MEN, når man får fordøyd det litt og faktisk står midt oppe i det selv, som lyn fra klar himmel, gikk det kort tid før jeg kjente at konkurranse og overlevelsesinnstinktet slo inn og jeg bestemte meg for å ta opp kampen MOT kreften!!! Og der er jeg fortsatt, det er ikke snakk om å la noe annet overta kroppen min, jeg er ung, forholdsdsvis sprek og lever sunt- ikke faen om kreften skal ta knekken på denne kroppen!:) Jeg løp Norefjellmarsjen lørdagen før jeg fikk diagnosen og jeg løp Montebelloløpet og Oslo Halvmaraton lørdagene etter at jeg hadde fått diagnosen- kroppen var like sprek og ikke vondt et eneste sted, da er det bare å kjempe på videre med små delmål på veien. Jeg skal løpe Montebellolløpet 2014!!:)

Stå på uansett hvilke utfordringer du står ovenfor- har du hodet med deg kan kroppen være med på det meste!:))

Ha en fin kveld <3

~ Lillann


Kroppen vår er intelligent!

Er det noe man lærer seg når man driver idrett eller forholdsvis jevn trening, så er det å kjenne sin egen kropp og hvilke signaler den gir. I tillegg er det magefølelsen, sentralpunktet for kroppens nerver! Jeg har en enorm tillit til magen min og magefølelsen- den sier ifra, om det er negativt eller positivt! Siden jeg fikk diagnosen #brystkreft har magen min vært positivt innstilt og derfor klarer jeg å forholde meg til diagnosen og samtidig føle meg sikker på at dette går bra! Og det går bra, kroppen fortsetter med å bekrefte det magen fortalte meg:)

Noen ganger kjører hodet over kroppens signaler, og hører man da ikke på første signal, slår den greit til andre gang... Den kom i kveld! ..jeg må ta en pause og hvile nå... Siden jeg ikke blir kvalm lenger, glemmer jeg litt at jeg er syk og kjører på med trening og gjøremål.. I går kjørte jeg likegodt på med to treningsøkter på samme dag, løpetur på morningen og step/styrke på kvelden, som vanligvis ville gått helt fint, men som nå resulterer til en rimelig stiv og sliten skrott. DET går også fint, men da en hel dag på farten og salsakurs i kveld ble litt i overkant. Nå ligger jeg i fosterstilling på sofaen og kjenner på kvalmen... Er litt sulten men klarer ikke å spise, boblejakken er fortsatt halvveis på og jeg synes sengen virker milevis unna! Jeg har egentlig ikke lov til å klage, da det er min egen dumhet som forsaker det, så jeg tar det som en real påminnelse om hva jeg går gjennom samt å huske på å ta kroppens signaler på alvor!

På mandag lå jeg ved siden av ei flott dame som hadde fjernet sitt andre bryst, hun turte ikke trene mens hun var under behandling, dog hun er veldig glad i å trene på senter sammen med mannen sin! Jeg fortalte henne at jeg trener nesten som normalt, men med en mye lavere intensitet og med en ekstra oppvakthet for hva kroppen tillater. Kjører jeg for hardt eller for langt - sier kroppen ifra! Og den sier ifra tidlig, det gjelder bare å lytte og ikke overkjøre. Da jeg var ferdig meg min kur og på vei ut døra strålte hun til meg og sa: Nå ble jeg inspirert til å dra på senteret med mannen min, hvertfall en dag i uken og kjenne på hva jeg kan gjøre:) Som jeg hadde sagt tidligere, i hverstefall får du kanskje ikke trent i det heletatt men du får kommet deg på senteret og skravlet med alle de hyggelige menneskene du pleier å omgås der;)

Er det noe som forlenger et livsløp så er det en sunn og frisk kropp, plei den med trening/mosjon og fornuftig påfyll så holder den garantert lenger! Det er nå hvertfall jeg helt overbevist om:)

Jeg prøver vel egentlig å si at uansett situasjon, lytt til hva kroppen din forteller deg- og hør på den;)

God natt <3

~Lillann


Ikke en dag uten

Det går virkelig ikke dag uten at jeg er takknemlig, forbauset, overrasket og rørt over all omtanke blant mine nære, men kanskje mest overrasket over dere "fjerne", som jeg ikke engang vet hvem er eller kjenner! Jeg kommer stadig over mennesker som bryr seg, viser omtanke og som leser bloggen min, og jeg vil gjerne takke dere ALLE, det betyr utrolig mye for meg og jeg blir veldig glad over at jeg kanskje kan være til noe form for inspirasjon for andre:)

Her om dagen fikk jeg forespørsel om å holde foredrag, altså et foredrag om meg og min måte å håndtere diagnosen brystkreft! Er det noen som virkelig vil høre på meg? Min historie? Jeg ble utrolig glad og skal straks i gang med å jobbe frem et foredrag, hvor jeg ser for meg at ordet Motivasjon vil ha en stor betydning og personlig, det vil det hvertfall bli:)

Ellers går hverdagen min veldig fint, jeg er ferdig med 4 ukeskurer med Taxol, og jeg begynner å få en liten myk pels på hodet!!!:) Forhåpentligvis begynner håret mitt å vokse ut så smått underveis som jeg går på denne kuren. Kroppen ellers fungerer bra, og jeg kan trene nesten som jeg pleier med hensyn til ekstra hvile både før og etter en økt og et generelt mye lavere tempo;)

Jeg har også blitt satt opp på time med plastisk kirurg Kjetil Stubberud den 7 mars, det både gleder jeg OG gruer meg til. Det positive er at jeg får operasjon i Drammen, som jeg selv har ønsket, på grunn av at de her gjør en rekonstruksjon av brystet i samme operasjon!!! OM jeg får det, betyr det at jeg slipper å gå uten ett bryst i ett til to år!!:))) Dog blir det "skummelt" å skulle fjerne noe så personlig, som vil endre utseende mitt- takk Gud så er de ikke så store, så tapet blir ikke merkverdig stort!;)

Er det noe man lærer seg, så er det å gjøre det som gir energi og kutte ut det som stjeler energi!! Er det noe som gir meg energi så er det DANS!!:) og ikke minst muligheten til å lære bort dans og danseglede til andre og kanskje spesielt til mine kjære venner<3 I julen fikk jeg det for meg- start et salsakurs for venners venner! Og etter en liten gruppe på FB, som stadig blir litt større, er vi i gang med salsa for helt nybegynnere hver onsdag kveld!! Vi har hatt tre kurskvelder hittil, følelsen jeg har i kroppen etter å se alle sammen smile SÅ BREDT, danse, kose seg, løsne opp i kroppen og gå litt utenfor komfortgrensen er bare helt fantastisk!! Det bruser inni meg og jeg blir rett og slett lykkelig av å kunne gi, lære bort og mest av alt- se og observere den gode stemningen og hvor godt det gjør mennesker med dans og musikk!!!:)

Man blir også bevisst på at livet er for kort til å sitte på gjerdet og vente! Så derfor gjorde jeg det jeg har tenkt på lenge- jeg har kjøpt en leilighet til! Ren investering og forhåpentligvis en god en!:) Så nå "jobber" jeg med boligmarkedet om dagen, for å finne noen leieboere til en 2roms i Konnerudgata, spennende OG skummelt, men det løser seg alltids!;)

Hopp i det folkens, hva er det verste som kan skje?:)

Ha en fin OL helg!!! Jeg skal sitte benket foran TVen og se Petter Northug ta gull- det bør han!!! #OL #starstrucked #sport #loveit

Bell hilser <3

~Lillann

Balsam for sjela

Er å være på hytta, med masse snø ute, faktisk så mye at vi ikke ser ut 80% av vinduene, ikke en lyd utenfor med ro og varme inne. Gå å legge seg tidlig, meget god og mett og glede seg til å stå opp tidlig for å nyte en lang langrennstur i nypreparerte løyper dagen etter <3

Jeg skriver lite på bloggen for tiden, det er helt ærlig fordi jeg har korte intervaller mellom hver cellegift, det går fortsatt veldig bra, jeg er lite dårlig og jeg prøver å leve så normalt som mulig! Blodprøvene mine er fine, kroppen føles "bra", så bra at jeg bruker tiden min på lange turer eller kortere og hardere økter kombinert med noe innetrening. Jeg omgir meg med de jeg er veldig glad i og jeg prøver å ha minst 1 plan for hver dag i tillegg til treningen. Sånn er jeg bygd, jo mer jeg har på timeplanen dess mer effektiv er jeg! Jeg innser at jeg ikke kan fortsette "råkjøret" som før, da kroppen min er mer sliten og blodprosenten forsiktig går nedover (10,3 ved siste måling), men iom jeg ikke jobber, er 1 treningsøkt og 1 "aktivitet" en fin hverdagsmiks. Dog kan det å være sykemeldt og ingen jobb å gå til være frustrerende til tider, da jeg føler meg såpass "frisk", men det kommer dager hvor jeg får en påminnelse om hva kroppen min går igjennom og jeg rett og slett må ta en "timeout"! Denne helgen har vært litt sånn, jeg måtte droppe en planlagt skitur på fredag formiddag for å samle energi til kvelden, Trude skulle overraskes av mange flotte sneller og jeg ville virkelig ikke misse denne kvelden! Bilde sier vel alt!!;))

Resten av helgen tilbringes på hytta, skituren uteble i dag også, kun en kortere tur på bena, men i morgen kjennes det ut som jeg har ski på bena igjen om jeg så må trekkes i løypa!

Det har vært mye fokus på brystkreft denne uken, da Anbjørg Sætre Håtun dessverre har måttet gi tapt for kreften, bare 41 år gammel... Klart det gjør noe med en, å lese dette, det er rett og slett for jævlig, det er trist og det føles urettferdig. Men sånn er livet, og det er bare opp til en selv hvordan man velger å takle det og tenke fremover. Jeg føler med, tenker at vi er alle unike individer og fortsetter å fokusere på å leve, leve som et normalt frisk menneske så godt det lar seg gjøre, og tar hensyn til hva kroppen min forteller meg! :)

Mandag er det tredje cellegift (av 12 ukeskurer), jeg har ikke vondt noe sted, kroppen fungerer og jeg ser frem til ski, vanner/familie og salsakurs!! Det driver meg og det fyller syketiden med masse innholdsfull mening!! Og sist men ikke minst, lille Bell som nå sover på armen min <3



Ser jo ikke helt bra ut med buksa under knærne, men Pippi er favoritten!!:)) <3 #teampippi #pippi #brystkreft #bell #jackrussel

God vintersøndag :))

~Lillann

Lett som en plett!!

Wow, dette gikk over all forventning!! Ny kur, Taxcol, skulle være mye bedre lovte legene og samtlige jeg har snakket med, og det stemmer!!:)

I går, mandag 13.1, fikk jeg første runde av totalt 12 ukeskurer. Jeg var veldig spent, fordi om jeg ville reagere ville det merkes omgående når jeg fikk kuren. Jeg kunne få røde utslett og pusteproblemer, man skjønner også at det er alvor når sykepleierne sitter å observerer hele tiden og informerer om at det er lege rett over gangen. De opplyser også hverandre om at "første Taxcol kur startes nå"! Men, det er altså de færreste som får disse reaksjonene og jeg var heldigvis ikke en av de:)) Endelig en kur kroppen min tåler!!! Dog kastet jeg opp samtidig som jeg fikk kuren, men det var kun pågrunn av psykisk kvalme... Jeg fikk en Vival og sovnet mer eller mindre underveis! Sov i bilen hjem og sov på sofaen hos mamma og pappa, først 20.00 på kvelden var jeg litt klarer i toppen, og fikk akkurat med meg Sirkus Northug hos søster'n med Sarah på brystet<3

I dag er kroppen fin! Jeg har gått tur med Bell, hatt en Garderobemann på befaring, vært hos dyrlegen med Bell og løpt ca 8km i snø!! :) Nå ligger både Bell og jeg rett ut og skal bare kulen på sofan resten av kvelden. Fortsetter det sånn her, er det bare å juble!!:)) Bivirkninger vil nok komme, smerte i muskler og ledd samt dårlig blodsirkulasjonen, men det får komme når det kommer, foreløpig er alt bra og jeg kan få masse ut av dagene:))

Resten av uken er allerede stappfull, og kanskje stikker jeg på fjellet for å gå mer på ski før helgen!!:) #langrenn #trening #loveit

Ha en strålende uke:)

~Lillann

Spent...

Det blir lenge mellom hver oppdatering, og grunnen til det? Jo, jeg "glemmer" litt at jeg er syk og lever dagene mine nesten slik jeg ville gjort vanligvis! Klart jeg er ikke på jobb, allikevel har jeg "mye å gjøre" dagene går fort og jeg føler meg nesten på topp, spesielt denne siste uken!:)

Siden sist lørdag har det blitt 3 løpeturer, en Zumba time og to skiturer! Ingen "hente seg inn power naps" på dagtid og ingen kvalme etter trening. Klart, jeg puster tungt og har dårligere kondisjon/styrke, men det går mye bedre enn hva jeg hadde trodd på forhånd.

Jeg skal allikevel ærlig innrømme at jeg kjenner det er en nedtur og måtte dra inn til Radiumhospitalet i morgen tidlig.. Jeg har time hos legen min kl 10.00, må ta blodprøve før det og få cellegift etter samtale med lege. I morgen er det første av 12 ukeskurer, med helt andre bivirkninger å forvente. Jeg er veldig glad jeg forhåpentligvis slipper kvalme, men allikevel veldig spent på hva som venter.. Det føles så utrolig bra å bare være her jeg er nå, med matlyst, nesten min egen kropp og energi, jeg har glemt litt hvordan det er å bare være frisk. Allikevel glemmer jeg litt at jeg er syk også.. helt til i morgen.. Uansett, dette må til, det vet jeg og det VIL jeg, misforstå meg ikke. Cellegiften fungerer og kreften i kroppen min kan jeg neste ikke kjenne lenger, altså fysisk kjenne kulen i brystet, så det er ingen tvil om at jeg er på rett vei!!:)

Som en motivasjon til en frisk hverdag setter jeg i gang Salsakurs for venners venner! Jeg elsker jo å danse selv og jeg er vel så glad i å bringe det videre til andre, så da børster jeg støv av danseskoene og inviterer til salsakurs. I tillegg kommer jeg til å bli med på salsatreninger i oslo igjen, for å ta tilbake min store lidenskap<3 gleder meg!!! Må bare finne et triks for å klistre fast parykken;) hehe!!!

Ha en fin uke!!!:))

Fiiiin avslutning på nesten tre hele, gode uker!! 12 km på ski med Maria i dag<3

~Lillann

God start på det nye året!

I morgen er det starten på den tredje og beste uken, av treukers intervallene jeg har hatt med cellegift siden oktober. Jeg er nå ferdig med FEC kurene, de verste, og skal fra og med mandag 13 januar i gang med ukeskurer. Det vil si, 12 kurer totalt og siste kur er mandag 31 mars!!! :))

Det er godt å starte et nytt år og vite at jeg allerede er halvveis i cellegift"helvete", og at jeg er ferdig med FEC- kurene! I tillegg har jeg fått en pangstart på det nye året, med en mye raskere formkurvestigning enn noen gang tidligere:)) Denne uken har jeg allerede hatt to løpeøkter, og en skogtur med pølsegrilling og kakao!:))

Bell er sånn passe fornøyd med sofan og varme, etter en litt våt men veeeeldig koselig søndagstur:)

Løpeøktene er en god del tyngre enn før! Normalt er en runde rundt elva en behagelig og lett til beins løpetur, men nå må jeg ha vilje for ikke å stoppe, samt at beina blir tunge som bly underveis... Men rundt kommer jeg meg, og mye av æren for det skal mine flotte venninner ha, som har begynt å løpe hele gjengen!!! Dere motiverer og driver meg, tusen takk <3

Gledelig nok kunne jeg være forholdsvis aktiv denne romjulen!:) Været har dog ikke vært det triveligste vinterværet, så da ble det blant annet LEKELAND!!!:) søtnosjentene mine, Nilie og Anie, tok jeg med meg en tur til byen i romjulen. På Bjerkøya står akekjelkene på grønt gress, så det var en fin anledning til å få litt kvalitetstid med jentene jeg vanligvis ikke får alt for mye tid sammen med i hverdagen. Vi hadde en heldags med McDonalds, Lekeland og "kino" med popcorn og knaskegullerøtter hjemme hos meg i Drammen. Jeg tror jentene kosa seg og det gjorde virkelig jeg også<3 Er det noe jeg har lært av det jeg er inne i nå, så er det virkelig å bremse opp litt, ta seg tid og ikke rushe for fort frem! Jeg skal få med meg mer av detaljene og skape flere gode minner, med de man er veldig glad i og som gir positiv energi inn i hverdagen. Jeg har ikke satt meg så mange nyttårsforsett, men to er essensielle- Bli frisk og Bremse tempoet!

Nyttårsaften ble feiret i Drammen. Jeg hadde et mål om å komme meg til Geilo, for å feire med Nina (Fonstad- Smith) og nyte noen lange hvite skiløyper! Men jeg merket tidlig at å kjøre bil i nesten 4 timer ble litt for heavy i uke nr 1 etter cellegift. En stor takk og god klem skal Nina ha, for å være verdens tolmodigste og "sette av" nyttår til meg! Jeg vet jeg hadde fått verdens beste behandling<3 Tross rask oppgang denne gangen, smalt jeg på en liten nedtur to dager før nyttårsaften. Det er tydelig at veldig mye henger sammen med veskebalansen i kroppen. Denne gangen fikk jeg nemlig mer væske, både før og etter selve cellegiften. Jeg fikk så mye (samt at cellegiften gjør noe) at jeg hadde følelsen av å legge på meg 5 kilo fra en dag til en annen. Jeg kjente ikke kroppen min igjen, fingrene hovnet opp, puppene este og jeg kom så vidt inn i buksene mine!!!! Helt merkelig følelse og et snev av panikk, kroppen min var ikke min! To dager før nyttårsaften skulle tydelig alt ut igjen, jeg gikk på do konstant, oppe flere ganger om natten og gjennom hele dagene. DA kom kvalmen!! Jeg ble liggende, mer el mindre hvertfall, i to dager, fortsatt litt uggen på nyttårsaften, men gudsjelov såpass til kvelden at jeg kunne nyte en fantastisk mat og hyggekveld hos Hanne og Thomas, som alltid åpner dørene og byr opp til fantastiske matopplevelser <3 Ikke mindre enn salmalaks til forrett, andebryst til hovedrett med perfekt vin selvfølgelig, og creme brulet med hjemmelaget bringebær og mangosorbet til dessert! Maria og jeg "overrasket" med en Pavlova til kaffen, som et lite bidrag til Hanne og Thomas sin nydelige matopplevelse:) Pavlovan har en interessant historie for seg selv, men den skal ikke trykkes her, heller hur Maria;)

Alt i alt, jeg har hatt en herlig jul, en deilig nyttårsfeiring og en knall start på det nye året! 2014 blir et spesielt år uansett hva som måtte komme, men at året skal huskes for da jeg ble frisk, det gleder jeg meg til!!! GODT NYTT ÅR kjære venner, familie og dere fantastiske mennesker som bryr dere med omtanke og ord <3 tusen takk for at jeg har så mange på oppløpssiden, jeg nærmer meg mål for hver dag som går<3

~Lillann

Har en GOD JUL <3

Kjenner at jeg har veldig lyst til å oppdatere en kort status for å fortelle at denne runden, fjerde og den siste av "de verste", har gått over all forventning!! :) Jeg har ikke vært så veldig kvalm, bare sliten og sovet MYE! Men igjen, jeg fikk med meg flere timer på julaften, kosa meg i sofan med lille Sarah mens de andre spiste julemiddag og hele julekvelden kunne nytes med familien<3

Julen har rett og slett vært kjempefin!! Til og med 1.juledag fikk jeg luftet meg en tur ned til tante og onkel, med hele Iversenfamilien samlet- tradisjonen tro!<3 2.juledag ble jeg med på bålbrenning på øya, med ribbe og sild, store og små for deretter å avslutte dagen med besøk av kjære Sarah<3 med mams og paps:)

I dag har jeg hatt kosedag med Sarah igjen <3 Jeg får ikke nok av denne lille skjønne prinsessa!! :)) Nå gleder vi oss veldig til pappa, Besse, kommer hjem, så han skal få hilse på solstråla<3 og jammen har jeg innhalert JULEMIDDAG med stor appetitt i dag!!:) sitter den, da er formen bra! Check!!

Jeg tror det er den lille som har gitt meg en indre styrke denne julen, og jeg kjenner at over helgen så er nok kroppen ganske ok igjen:)) Bell er propell og tilbake på mitt fang, også et tegn på at jeg er kvikkere;)

Så er det vel ikke så rart heller da, at jeg kommer meg gjennom opp og nedturer med et smil om munnen, når jeg har denne herlige nissen her ved min side <3 kjære Anne Marie, du er ubeskrivelig i det du gjør og sier, holder meg oppe og i gang og hjelper meg å se det positive- sammen er vi dynamitt!!! Uendelig glad i deg <3

Og kjære Maria, min egen sykepleier og kjære kjære venn<3 På selveste julaften kom du, rett fra familieselskap, for å sette sprøyte i meg, så jeg har immunforsvaret mitt inntakt! Uendelig takknemlig og glad i deg også <3 Det er slike handlinger man ikke kan sette en pris på, ren omtanke og kjærlighet <3

Hva hadde livet vært uten gode venner og en god familie <3
Fortsatt GOD JUL ALLE SAMMEN, og ta en skitur for meg a, dere som har snø!:))

~Lillann

GOD JUL <3

Da er det siste natt før jeg på ny går inn i min egen verden en ukes tid. Alt avhengig av når jeg kommer meg på bena igjen, vil jeg nå få ønske dere alle en riktig GOD JUL <3

Dette kommer faktisk til å bli min beste julaften allikevel, fordi jeg gleder meg så mye over hvor bra alle i familien nå har det <3 Mine kjæreste kommer til å være samlet, med unntak av vår kjæreste pappa akkurat denne julen, men som jeg vet tenker det samme som meg; familien er samlet, friskere og lykkeligere enn på lenge, med ei lita stjerne som sprer så mye glede og lykke hun ennå ikke vet selv, hjemme hos mamma <3 Om jeg ikke får stablet meg på bena en tur opp i stua, vet jeg at Sarah besøker meg en liten tur i sengen, så vi kan hvile litt sammen på mamma-Ninas gamle barnerom. Som verdens beste pappa har pusset opp og gjort klart til at jeg skulle få slappe av i under julen <3

Nyt julen, nyt hverandre og gled dere over de vi har nær <3 Det er DET som er viktig her i livet <3

Goooooood jul <3 og tusen takk til hver og en av dere som gir meg så mye kjærlighet og støtte, alt fra en tanke, en sms, en hilsen eller en handling <3

~Lillann

Endelig kom prinsessa <3

20.12.2013 ble jeg tante til skjønne lille Sarah <3 Det er desidert den fineste julegaven i år, fire dager før jul <3 Det går veldig fint med den lille familien på tre, etter en nok så lang fødsel. Lillesøster er fortsatt sliten, men lykkelig <3 Nå blir det ekstase fremover, barnet, barnebarnet og tantebarnet er dypt etterlengtet og dette er det absolutt største og fineste som har hendt oss <3

Selv er jeg veldig glad for at jeg får møte lille Sarah før jeg skal ha neste cellegift, for da blir det en uke hvor jeg nesten ikke får sett henne. Kjenner allikevel at jeg gleder meg til jul, og tanken på at nesten hele familien er hos oss og koser seg gjør julen for meg:) Pappa er selvfølgelig veldig savnet, men han tar julejobbing denne julen, så han er garantert å være hjemme neste jul når Sarah er litt større jente og kan få besøk av nissen <3

Nå skal jeg ut å løpe, det er lørdagsmorgenen og fast løpedag, egentlig med Anne Marie, men hun måtte løpe 08.00 i dag og det orket ikke jeg:( må ha endel søvn fortiden merker jeg, så da blir det løping kl 11 med Maria og Hanne:)) glemte Icebug skoene på øya!!!!:( De er helt konge for løping på dette føret, se bilde under, ANBEFALES:)) #icebug

Har også hatt veldig mange koselige julelunsjer denne uken:) Tirsdag var Hilde, Nilie, Anie og jeg hos Heidi (Svang), og det ble som jeg trodde det, nydelig mat rund det utrolig fine spisebordet som Anders har laget selv!! For en handyman altså, imponerende! Huset er kjempeflott og Ulvøya er som lille Bjerkøya <3 Onsdag hadde jeg handledag med mamma, så alt er i hus til julen:) Torsdag var det julelunsj på Picasso med masse deilige jenter Ina, Janet, Anne Marie, Siv Anita, Heidi (Amdahl) og Ovilia, Kine og meg. Ikke verst å få samlet så mange jenter, midt i julestrua:)) Fredag var det julelunsj med jobben, herlig å se gjengen igjen og godt og se at ting ikke forandrer seg SÅ mye på den tiden man er borte. På kvelden var det julemiddag ala tapas med Hanne og Maria <3 jentene mine <3 og i kveld er det Rakefisklag i Oslo hos Nina:))) Søndag skal vi på kirkegården og dekke bordet hjemme til jul <3 Uka er tettpakket, og jeg er så glad for at jeg har så mange rundt meg som gjør hverdagen min til alt annet enn en sykeperode!!

Nå venter Maria!! Jeg må hoppe i løpetøyet!!

God lørdag folkens!

~Lillann

Siste uke!

Allerede nå har jeg begynt å kjenne på "uvellhet".... kroppen min vet at det kun er en uke igjen til neste og siste cellegiftkur av de "verste"! Jeg blir litt sint på meg selv egentlig, for nå begynner jeg å syke meg ned, i den siste og beste uken jeg har!!! Jeg må ta tak i meg selv for å få vekk de tankene, og ikke lete etter symptomer om uvellhet og kvalme, men rett og slett nyte siste uke! Det er virkelig siste uke også, for vips er det jul og nyttår, OG det beste av alt, da er jeg FERDIG med FEC kuren, den verste!!! Fra og med 2014 er det over på Taxol kurer, dette får jeg hver uke i 12 uker og jeg gleder meg allerede til april, da er jeg HELT FERDIG!!!!!!!!!:)))

Føler jeg fortsatt holder motet oppe og "glemmer" kreften, men at jeg gradvis svekkes og blir svakere, DET merker jeg. Nå ligger jeg hjemme å hviler litt, mens Anne Marie har med Bell og de andre på skauen. Snart kommer Hilde, Nilie og Anie og henter meg og vi skal til Oslo og besøke Heidi (Svang) i det nye huset på Ulvøya. Gleder meg masse og kjenner jeg Heidi rett, kommer vi til noe deilig mat eller snacks:)) <3

I går hadde jeg bakedag hos Heidi (Amdahl), det ble ikke 7 slag men jammen ble det 4!!!:) Utrolig koselig med bakedag, ingen stress bare kos og ordentlig julestemning <3 Det må bli en tradisjon:) Fine familien til Heidi og Anders, nydelige barn og et skjønt hjem, er så glad i dere <3 <3

På tide å få på parykken og fikse meg litt opp. Startet dagen med Yoga på Moov, men Anne Marie of course <3 skulle vært med i skogen jeg også, men glemte at Garderobemannen skulle på befaring hos meg i dag:/ Hev meg hjem, og det var nok lurt, kroppen trengte litt hvile for å samle krefter til Oslo tur:))

Denne uken er også stappfull med gjøremål, det er sånn ca 0 tid til å kjede seg, kun tid til power nap's!:)) Jeg er heldig, har et fantastisk nettverk av venner og familie <3 er så takknemlig <3

Ha en fin dag der ute :)

~Lillann

Aktiv uke!

Så ble det skitur, både torsdag og lørdag!!:)) Fredag startet jeg dagen med yoga og senere unnet jeg meg en time hos fotterapauten. Ingenting er som friske føtter midt på vinteren.

Følelsen av å ha ski på beina og hvite trikkeskinner har jeg lengtet etter!! Litt uvant/nedtur å måtte ta alt så forbanna rolig heletiden, men ok! Jeg får trene på teknikk denne vinteren, fremfor tempo på skia:)

Lørdag var gøy! Jeg ble sjekka opp på by'n, tross parykk, haha! Og jeg sier selvsagt ikke nei til en dans, når jeg faktisk ble utfordret på dansegulvet!! Tøff i trynet lot jeg meg føre, og det skal han ha, han kunne danse! Men det gikk fort opp for meg at den parykken veldig lett kunne få fart på seg og fly gjennom rommet, det kunne vært et interessant ansiktsuttrykk, vært å få med seg;) Jeg avverget det hele og tok bare kjapt tak i hodet, prøvde smidig å holde parykken påplass, helt til jeg ga opp og tok en askepott:) Moro!!!

Jeg venter fortsatt på å bli tante!!! Her må tolmodigheten smøres, kan liksom ikke få uttrykt hvor mye jeg gleder meg til å holde det lille nurket i armene mine <3 Søster og Christian er veldig flinke, rolige som skjæra på tunet! Barnerommet og alt av utstyr er klappet og klart for lengst, så nå er det kun ventedager. Fredag kom de til byen og vi hadde en koselig julelunsj og i dag feiret vi litt jul med pappa, som reiser på jobb på Nordsjøen tirsdag. Vi krysser fortsatt fingrene for at prinsessa kommer før pappa må reise.

Nå er skrotten i seng, Bell sover allerede på armen min <3 Jeg har faktisk vært veldig trøtt og sliten i dag, og da kommer kvalmen litt krypende, så nå ser jeg frem til en god natts søvn for å samle ny energi til bakedag hos Heidi i morgen:) Prøver meg på morgenyoga først!

Yoga hjemme på stua om morningen til soloppgang, er en ny favoritt <3

God natt og god førjulsuke :)

~Lillann

Julestemning i stua <3

Nå er det onsdag og dag 3, i den nest beste uken etter cellegift OG det merkes!!!:) Formen stiger for hver dag og jeg får mer og mer lyst til å trene!! Sola skinner på hvite "fjelltopper" utenfor, og jeg vet at skisporene er kjørt opp fra Eiksetra... er sykt sugen på en skitur, men litt usikker på om jeg skal vente til i morgen. Med en gang jeg tar i litt for mye, kommer kvalmen. Yoga i går gikk fint, men siste 5min ble litt kjipe og jeg orket såvidt å dusje etter trening. Da er det inntak av mat som gjelder, en banan rett ned og litt forsiktig spising over neste time, så er vi fit for fight igjen!

Nå har jeg spist dagens havregrøtfrokost, med fyr i ovnen og julemusikk:) Kl 11 er det akupunktur, så er det valgets kval etterpå om det blir skitur i dag eller morgen!!://

Har pyntet til jul, selvom julen kommer til å bli tilbragt på Bjerkøya:) Uansett, det er det viktig med hjemmekos for nå er vi to sjuklinger i hus! Lille bebisen min har hatt en minioperasjon, så hun går med krage og på antibiotikakur om dagen:( stakkar lille #bellpropell, krage og ligge i ro er ikke helt innafor:/

Ha en fantastisk dag i det sykt fine været!!!:))

~Lillann

Så ble det ikke julebord..

Kl er 16.00 og jeg må innse at kveldens FINN AWARDS på Ullevållstadion må gå sin gang uten mine sorte pumps på den røde løperen.... *CRAP!!!* men men, sånn er min "nye hverdag", en dag av gangen og en time av gangen.

Hadde gledet meg veldig, min fantastiske avdeling på FINN reise er nominert til årets salgsavdeling OG the man himself, Terje Berge, er nominert til årets selger!!! Det ville vært fantastisk å ta del i spenningen og gleden med alle sammen igjen, og ikke minst hedre å gratulere de faktiske vinnerne mot slutten av kvelden!!!:)) Men, det ville tydeligvis ikke denne kroppen i dag, da oppkast og kvalme kom kastene inn fra siden i dag morres! Sånn er det bare, jeg må ta hensyn til denne skrotten nå, så da blir det hjem til mamma og Bell på øya og forhåpentligvis spise meg opp og vekk med kvalme!!!

Jeg må gi en ekstra takk og stor luftklem til Henning Ebbestad, kjær kollega som ordnet med bordplassering for meg, next to him, og som skulle være min støttespiller i kveld! Hadde virkelig håpet jeg skulle orke og jeg ville jo veldig gjerne sett deg i den smashinge bryllupsmokingen!!:)) Reis glassene og kos dere max i kveld kjære kolleger, jeg er stolt av å være en del av Teamet deres og jeg er stolt av å jobbe i FINN.no!! FOR en arbeidsplass og FOR noen mennesker! :) ønsker dere alle et FANTASTISK JULEBORD!!!:))))

Hadde til og med kjøpt ny veske for anledningen!!!:)) #cosmo #hunkydory #loveit

God lørdagskveld der ute:)

~Lillann

Kanskje er det akupunktur som hjelper?

Det er nå morgen og starten på dag 4, etter den tredje cellegiftkuren. Jeg er oppe, har spist havregrøt til frokost og lekt litt med Bell <3 Det er stor forbedring siden sist kur, da lå jeg på sykehuset i samme periode!

Jeg har fått større doser kvalmestillende og jeg har begynt med akupunktur. Hva som gjør utslaget er vanskelig å si, men jeg skal hvertfall fortsette med begge deler!:) Jeg har en ny time hos akupunktøren i dag kl 16, som jeg håper at jeg er i form til å gjennomføre..

Denne kvalmen er vel så mye psykisk etterhvert!! Bare jeg tar opp telefonen og begynner å skrive om cellegift 3, kommer kvalmen!! Nå klarer jeg ikke se bilder fra Radiumen eller tenke på det, da vrenger kroppen seg... Så et forholdsvis kort innlegg i dag, men med melding om en bedre tilstand enn sist!

Sånn ser dagene mine ut, drastisk uten hår:( men Bell ligger helt tett inntil mamma'n sin, når dagene ikke er så bra<3

Venter fortsatt på å bli tante... Vente vente vente <3 <3 <3

Ha en fin vinterdag :)

~ Lillann

Dagen før dagen...!!

Kroppen er sliten, men veldig mett:) ..når jeg sier mett, mener jeg ikke bare mett av mat, men av en uke fylt av gode dager, gode mennesker, gode turer og ja, mye god mat :) I morgen tidlig kl 09.00 kommer Hanne og henter meg, da er neste stopp Radiumen og en ny dose cellegift skal inntas. Det er litt kjipt å vite at en ny uke med kvalme, spy, litt svette og tårer er å vente.. men så ser jeg heller frem mot neste helg, for at jeg da kan juble over at dose 3 av 4 er overstått!! Og kanskje har jeg blitt tante i mellomtiden <3 :)))

Jeg begynner vel å lære noen hint og detaljer om min egen kropp, hva den tåler og hvor mye den IKKE tåler, tross en god uke. Uken som har gått har vært stappfull av så mye bra, men til tider litt for stappfull og da sier kroppen i fra! Jeg MÅ TA DET MED RO! ....og det er vanskelig, når jeg endelig har det bra og så veldig gjerne vil gjøre alt jeg vanligvis gjør!:( Jeg kan absolutt trene, men da må jeg legge inn mat og sovepause etterpå...lært! Jeg kan også gå turer, shoppe, lunsje og skvise inn en kaffevisitt, men da må jeg også legge inn sovepause etterpå, samt at jeg nødvendigvis ikke trenger å legge opp til 3-4 aktiviteter og avtaler om dagen! Jeg er rett og slett litt 80 åring!! ...middag kl 13.00 etterfulgt av en middagsstrekk!!:))

Noen bilder fra en strålende uke, toppet med DaiKai (SPA) torsdag, skrullebord på fredag og julemiddag på Eidsfoss kro i dag <3

Dagene går i tidlig frokost, avis og kaffe og de beste tøflene ever!!!:) Ut på tur, gåtur, løpetur og/eller yoga:) Testet nye Salomone terrengløpesko i dag, anbefales på det sterkeste!!! #salomone Ser frem mot Norefjellmarsjen 2014! #N3 #norefjellmarsjen

Årets skrullebord på Åspaviljongen!! Nydelig mat, de beste skrullene i verden og en kveld man aldri vil at skal ta slutt <3

Julemiddag, 1. Advent og feiring av en rimelig fødeklar lillesøster (til høyre), som har bursdag i morgen <3 Gratulerer med dagen din 2 desember <3 Lykke til, både til Lene og Nina som kan poppe any minute!!:)))

Og en hilsen fra meg med parykk, som jeg har glemt å legge ut! Denne bruker jeg hver dag nå og den får meg til å føle meg "normal"! Stor takk til Bodil på Barok frisør, som hjalp meg med å finne den perfekte cut og farge:))

Nå skal kroppen restitueres, for i morgen begynner en ny kamp! God natt og god uke, jeg er tilbake om noen dager;)

~ Lillann

YOU MADE MY DAY!!!

I går fikk jeg den følelsen igjen, følelsen av at kroppen føles så godt som min egen og jeg har litt overskudd til å trene!!!:)

Uken som har gått har absolutt vært en bra uke, ca 75-80% vil jeg si. Noen kjappe svingninger med kvalme, men oppegående og fungerende:) akkurat så mye at jeg har lagt vekk kreftstempelet! Hva er vel ikke bedre da, enn en liten Oslotur med verdens beste jenter <3

Uken som kommer blir nok ennå bedre!!! :)) startet dagen i dag med en lenger gåtur med Bell i sola, for deretter å slenge meg med Hanne og Thomas på en løpetur i åsen<3 Litt tungpustet og mindre krutt, men kom meg opp bakkene og kjente litt på den deilige treningsfølelsen igjen!! Og i dag skjedde det, det jeg så inderlig har ønsket meg fra dag 1 med kreftdiagnose, før den lengste bakken sier jeg til Hanne; nå må jeg stålsette meg for bakken! I det vi løper forbi to jenter/damer, som sier; Vi heier på deg Lillann!!! Jeg ble så forfjamset og ydmyk på en gang og klarte bare stutre frem Takk takk, før vi var godt i gang med bakkene!! Jeg klarte ikke se hvem det var i farten, da dere hadde solbriller, lue og skjerf, men TUSEN TAKK for støtten og heiarop!!!! Det er AKKURAT det jeg ønsker meg og det er derfor jeg har valgt en sånn åpenhet rundt dette, et heiarop med energi og positivitet og ikke et trist ansikt med "uffamei"
YOU MADE MY DAY jenter!!!<3 Takk!!

Denne uken har inneholdt så MYE BRA; lang skogtur med pappa og Thomas, bursdagsfeiring av mamma på nyåpnede YAYAS og litt overraskelses kakebuffet for mamma hos meg på lørdag. Nydelig pinnekjøtt hos fine Trine og Lasse, og en bursdagsvisitt i Oslo på lørdag kveld med fantastisk fine salsavenner. Det ble ikke noe dans denne gangen, men jeg skal absolutt bli med ut å danse en kveld, i en av "godukene":)))

Nå sover Bell søtt på armen min, god natt<3

~Lillann

Verdens beste lillesøster <3

Som jeg sa til Nina, min lillesøster, i min lille "tale" når hun åpen babyshower gaven fra meg: Jeg gleder meg så ubeskrivelig mye til å bli tante!!!<3 Men jeg vil også si, at det er og har vært en fryd å følge dere på veien! Ikke EN eneste klage!!! Bare et stort smil, en stor mage og en rohet og trygghet det står i respekt av<3 ..dere to, du og Christian er fantastiske <3 jeg er så uendelig glad for dere, for det lille miraklet som er på vei og for at jeg skal bli tante, på ekte, for første gang <3 :))

Det er ikke en selvfølge å bli gravid, og noen må kjempe litt hardere enn andre, livet er urettferdig noen ganger, men dere har virkelig vunnet!!! - og dere vant, dere vant med stil, smil og uten tvil!! Nå er det altså bare 3 uker igjen, og jeg er overbevist om at "alt" som skjer ikke er tilfeldigheter her i livet. Det skjer for en grunn, og heldigvis når det trengs som mest<3

Familien min har liksom blitt velsignet, les jeg har ikke tørna, men at det kommer en liten bebi nå, et barn, tantebarn, barnebarn og oldebarn er noe som gjør at det liksom veier opp for alt annet. Det er ny næring til familien og det balanserer oss på en fantastisk fin måte <3

Kjæreste lille søster og Christian, jeg er så uendelig glad i dere, og for dere <3 Det skal bli så fint å feire jul med vår lille prinsesse, og jeg har aldri gleda meg så mye til jul, noen gang :)))



På bildet ser dere leiligheten min, dekket klar til overraskelses Babyshower for lillesøster Nina <3 Vi klarte å gjemme 19 herlige jenter, bak lukkede dører, og jeg "spilte syk på sofan", så en totalt uvitende Nina måtte lukke opp de doble dørene for å "hente en gave":)))) SIRPRICE og glede fylte hele leiligheten min hele søndag kveld, og det var så ubeskrivelig fint å kunne både overraske og glede Nina og Christian<3

Jeg glemte dessverre å ta bilder utover kvelden!! Bleiekake var såklart med, masse fine gaver til den kommende mor fra fine venninner og familie, og nydelig mat tilberedt av Thomas Glede Allum:))

For en dag!!! Som startet med å blåse ballonger på sengekanten, fordi formen har vært så dårlig, dessverre, hele helgen!!:( Men, igjen!!, jeg kom meg på bena 1 time før gjestene kom og alt gikk på skinner, takket være mamma som har shinet alt på forhånd <3

Hva skal man si, alt går, og alt går så mye lettere når man fokuserer på det positive og hjelper hverandre <3

Dette ble et "tungt" innlegg, men dette skal sies: en #kreftdiagnose får en til å se litt annerledes på livet og sette pris på ting man før kanskje ikke engang har tenkt over <3 #babyshower #rosa #brystkreft #kjærlighet #glede

God natt

~Lillann

2 runde overstått- two to go!

ENDELIG hjemme igjen og formen er på vei oppover!!! Jaaaaaaaa:))) Det går satans fort mellom himmel og helvete, og det er absolutt ingen garantier for hvordan bivirkningene etter en ny dose vil bli!!

Denne gangen ble det en litt mer heavy økt etter 2 dose, dog er jeg nå halvveis når det gjelder de 4 første, største og "værste" cellegiftkurene!!!:)))))

Artig er det at jeg nå har "opparbeidet" meg Åpen Retur til sykehuset, og kan gå rett inn og legges inn omgående for intravenøst! :)) ...Helt seriøst er det helt supert, ingenting er bedre enn intravenøst og kvalmestillende når man VIRKELIG trenger det!

Over er et utsnitt av mine siste 5 dager! 1. Radiumen og cellegift
2. Min kjære støttespiller som er med å får timen på Radiumen til å gå fort <3 Da er det fortest mulig hjem, det tar nøyaktig 4t til I'm going down!!
3. Nytt sykehusopphold og
4. Åpen Retur ;))

Når dette er sagt, er det jo heller ingenting som er så fint å komme hjem til en mamma som har shina kåken og mine kjære venner som stiller opp på alle mulige måter <3 Maria'n min, min egen sykepleier! <3

Kloke, gode ord fra Ina, blåbær-styrkepakke fra Hanne og ekte hundeonkel Thomas <3

Nå gleder jeg meg til 2 friskeuker!!! Da legger jeg kreftstempelet vekk, fokuserer på livet, BELL, venner og familie OG prøver meg på litt trening!;)

Gooood helg!!

~Lillann

GRATULERER STRØMSGODSET!!

Det hadde jeg vel nesten ikke trodd skulle komme fra meg, en oppdatering med heading og dedikering til godset!! Men selv jeg, som i utgangspunktet ikke er spesielt fotballinteressert, har sett kamp, vært engasjert i kampen og tatt del i feiringen etterpå, for dette kan man ikke unngå å ta del i som Drammenser - Gratulerer med gull Strømsgodet, det var en vel fortjent seier og heia Drammen!!

...det var rett å slett utrolig deilig å være "med" i dag, og bare glemme alt som har med sykdom å gjøre og bli med på feiring og til og med på byen! Ble bare en Munkholm i handa, men det blir liksom helt irrelevant, for stemning, happy peoples og en feirende by gjorde sitt!! Også var det utrolig gøy å få så mange komplimenter for at jeg ser så fresh ut, det er sykt digg når jeg konstant føler at jeg går rundt med et kreft stempel i panna..

Denne uken har vært utrolig bra, med en festglad avslutning i kveld! :)) I morgen er det en ny dose, og antakelig en litt kjip uke i vente..

Fest og feire Drammen by!!! ..og god natt når den tid kommer!

~ Lillann


Kjære skruller!



Nå er det en stund siden sist blogginnlegg, og det kan vel egentlig ses som et godt tegn;) Jeg føler meg kvikk og oppegående om dagen, og har nesten like full kalender som til vanlig:))

Mandag litt ut på ettermiddagen, fikk jeg telefon fra legen om at siste blodprøve så bra ut!! Dvs, verdiene og immunforsvaret er tilbake og jeg kan nyyyyte siste uke før ny behandling! Og da startet jeg denne uken, med å "feire" med skrullene

Jeg er som sagt tidligere, verdens heldigste jente, ikke på grunn av en elendig diagnose jeg nylig er oppe i, men på grunn av alt annet og ikke minst VENNENE MINE! Jeg har også skrevet tidligere om at trygghet er viktig. Legene gir meg trygghet om at behandlingen er rett og skal gjøre meg frisk, familien min gir meg trygghet ved å være rundt meg og hjelpe meg på alle måter og GODE VENNER gir meg trygghet om at jeg på ingen måte står alene, og at vi har hverandre uansett tilstand. Skrullene er nettopp det, mine fantastiske venninner som står meg aller nærmest, og som får meg til å føle meg trygg
Venner skal man på ingen måte ta forgitt, og det er kanskje i en slik situasjon som nå, hvor man blir litt konfrontert med akkurat dette. Jeg føler meg heldig som har venner fra flere "forskjellige perioder" her i livet, og det er overveldende hvordan dere bryr dere i form av engasjement, fine ord og hilsener fra oppvekst, skole, dans og idrett, videreutdanning, jobb (inn og utland) og reiser! Jeg er veldig takknemlig

Skrullene er kanskje noen jeg med hånden på hjerte må si at er noe av de viktigste og kjæreste jeg har! Vi er jenter der flere av oss har holdt sammen siden før 1ste klasse, og noen vi har knyttet til oss på veien <3 Vi er i forskjellige på mange måter, bosted, livssituasjon, yrker og interesser, men så er vi så like allikevel ..oppriktige trygge jenter, med en genuin interesse for hverandre og som vil hverandre alt vel. Jeg er uendelig glad i dere skuller og veldig takknemlig for at vi har hverandre <3   

 

På bldet over løper Siri innt il mål under årets Kneskjælven! Gunn Beate og Halvor er også med og begge er påmeldt under Team Pippi!! Sykt imponerende, orienteringsløp i utfordrende terreng og 16km i luftlinje! Siri sender meg bilde før start på morningen, hun løper med Team Pippi tshirt under jakken og "løperforlivet"! Det betyr så mye, tusen tusen takk <3 Jeg måtte bare få med meg målgangen til denne super skrulla, dere begynner å bli farlig spreke :)    

Det har allikevel ikke BARE vært opptur denne uken... Håret mitt forsvinner, og det har vel helt ærlig vært min værste frykt til nå! Fredag sist uke, begynet jeg å dra ut store hårlokker og sluket i dusjen var tett etter en vanlig dusj. Jeg vet at det kommer tilbake, og at det er det "minste" problemet akkurat nå, men det er allikevel det som får meg til å både se og føle meg MEST syk... Jeg får veldig vondt av mamma, som må stå å barbere håret av på datteren sin.. men samtidig er det veldig fint, fordi vi deler virkelig alle opp- og nedturer sammen underveis, og det gjør det kanskje på den måten litt lettere å takle.. Under er en hilsen fra meg til kreften, med helt j kort hår, ingen feminine trekk og army/nazi look! Gleder meg til den dagen det begynner å vokse ut igjen!!!

Ps. jeg har begynt å bruke parykk og føler meg helt strålende med den!!:)

#fuckcanser I'll be back!!

Vern om de du er glad i <3
~Lillann

Kunne reise hjem til Bell i dag <3

I dag kom en hoppende glad lege inn til meg, og kunne fortelle meg at jeg kunne dra hjem! :))

....samtidig som denne fantastiske nyheten kom......kunne jeg også begynne å trekke ut store løse hårtuster....... en dag med "gledestårer" og ekte tårer, og en bekreftelse på at en tøff behandling har begynt på alvor..

Det er ganske rart hvordan det å bare kunne rusle litt rundt, kjenne sola i ansiktet og frisk høstluft på kroppen, kan være så "stort"! Det er så mye jeg aldri har tenkt over før, ting man tar forgitt, som nå plutselig betyr SÅ MYE!!

Gjensynsgleden med lille Bell var enorm!:)) Mitt lille rampete vidunder, kom pilene inn og rett opp i fanget på meg med en slikke-hilsen større og våtere enn noen gang!!! <3 <3 <3 Hun er virkelig min lille lykkepille <3

Den Cæsar salaten smakte ubeskrivelig godt!!! :)) Det samme gjorde sola og kunne nyte den sammen med Anne Marie <3 Bell er i toppform, og leter etter en ny leke å underholde fam Iversen med :)))

Fra i dag skal jeg følge opp siste del av behandlingen hjemme, for så å avslutte med ny blodprøve på sykehuset mandag. Da er det forhåpentligvis en hel uke i god form, før neste kick down kommer mandag 11. nov! Denne uken skal nyyyyytes!!!:)

Goooood helg alle sammen, bruk det fantastiske høstværet... og nyt hverandre <3

~ Lillann

Les mer i arkivet » Juni 2014 » Mai 2014 » April 2014
LøperForLivet ~VilDuLøpeMedMeg?

LøperForLivet ~VilDuLøpeMedMeg?

34, Sande i Vestfold

Hei! Mitt navn er Lillann Iversen, jeg er ei kvikk og energisk jente som oftest har mange jern i ilden! Trening er en viktig del av meg, aller mest fordi; DET GJØR MEG GLAD! Jeg er opptatt av god helse og en sunn livsstil, i en naturlig sammenheng med at livet skal (ut)nyt(t)es. Denne høsten ble meningen med å stille til start i diverse løp en litt annen, derfor har bloggen fått tittelen: Løper For Livet Mandag 16.9.2013 fikk jeg en beskjed mange kvinner har fått før meg, og som det takk og lov er mange kvinner før meg som har kommet seg helskinnet igjennom; BRYSTKREFT! Det er rart hvordan livet går opp og ned, og hvor brått det kan ta en ny vending! Men, i de fleste sammenhenger velger jeg å ta det som en ny utfordring! Dog en noe tøffere enn man helst vil velge selv, men man kan dessverre ikke alltid velge selv.. Så da snur jeg denne utfordringen så godt jeg kan, og velger selv å være åpen om det, dele mine erfaringer og forhåpentligvis kunne motivere andre som sitter foran en utfordring! Mitt mål er soleklart: Jeg stiller til start på Montebello neste år! Håper du vil finne bloggen min inspirerende og motiverende, på veien gjennom din utfordring! ~Lillann

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits